endetidsfuglen

albumslipp 5. april

Dinosaurtegning viste allerede utvilsom egenart på debuten Paradis kritty – et album som for mange låt både merkelig kjent, og helt nytt. Oppfølgeren, Endetidsfuglen er et ganske annet kre igjen. Dels svane, dels kråke, helt dinosaur. Det er trist og gøy, dumt og smart, jazz og vanlig. Men mest av alt er det et album med en umiskjennelig signatur, som etterlater liten tvil om at bandet lar det gå sport i jakten på egenart. I motsetning til debuten er andreplata spilt inn live, over to dager i mars 2024 – av fem tydelig aparte musikere som ofte trekker vilt i hver sin retning, men likevel alltid samles igjen, til en helt distinkt enhet.

Endetidsfuglen måtte bli et spesielt album – eller ikke et album i det hele tatt. Låtene som utgjør plata ble til i og med – og til tross for – at bandets frontfigur, kanskje rettere sagt venn, mistet fotfestet – eller kanskje rettere sagt slapp taket. Han treffer bunnen, bunnen faller ut, og han treffer den igjen. Denne vertikale utflukten skildres og gjenspeiles gjennom hele plata, noen steder riktignok langt tydeligere enn andre. Bunnen er ganske åpenbart nådd allerede i og med tragikomiske intermessoet 99,100 glemsel – et  lappverk av mobilopptak gjort av heltens samboer, til skrekk og advarsel. 

Hun spiller for øvrig, selvfølgelig, den andre hovedrollen. Verden forfaller der ute, de to der inne – i en leilighet som knapt lenger kan kalles noe sånt. De raser ned i vekt, opp i ekstase, inn i destruktivitet, ut i vrangforestillinger. De drømmer om fortiden, har mareritt om fremtiden og vice versa. Det er kaos og konstantene er få. De fremmedartede fuglene som har slått seg ned like utenfor soveromsvinduet deres i Markveien, er én. De skriker ustanselig og holder ham våken om det han kaller nettene, med budskap om at det ikke finnes noen utvei. Tiden har allerede kommet. 
Men så er det også henne, like konstant. De to, der inne – i la oss bare kalle det en leilighet. Var de veien inn, er de også veien ut.

Endetidsfuglen er produsert og mikset av Peter Estdahl, med unntak av låtene REALR2 og 99,100 glemsel, mikset av Håkon Sollund. Mikkel Moen har mastret. Coveret er tegnet av Rasmus Gaare. 
Tirsdag 23. april skal utgivelsen feires på Parkteateret, helt i tråd med at morgendagen ikke finnes. 

Dinosaurtegning oppstod i en hvitkalket kjeller i Oslo, omkring 2020. 
De er Håkon Sollund (vokal, bass), Andreas Nordberg (gitar, vokal), Marius Karlsrud (tangenter, vokal), Øyvind Bersvendsen (trommer, perk), Robert J. Gray Lægreid (tangenter, vokal), og har fortsatt til gode å se dagens lys.  

 



 



 


 

dinosaurtegning – endetidsfuglen

action(fotos)